Hvordan bæring gjør ammingen lettere...
Hormoner under amming – hvordan fungerer det?
Melkeproduksjonen er en prosess som styres av hormoner. Før eventyret med ammingen begynner, går kroppen gjennom flere stadier i forplantningssyklusen:
- embryogenese, altså utviklingen av brystkjertelen i foster- og nyfødtperioden
- mammogenese, altså utviklingen av brystkjertelen i puberteten
- laktogenese – full utvikling av brystkjertelen og starten på melkeproduksjonen under svangerskapet og etter fødselen
- LAKTASJON – perioden da brystkjertlene produserer melk.
Når ammingen er over, skjer en involusjon, som betyr at brystkjertelen slutter å produsere melk.
Under svangerskapet begynner første stadium av laktogenesen, som varer til 72 timer etter fødselen. I denne perioden har vi egentlig ingen innflytelse på melkeproduksjonen. Det spiller ingen rolle om vi legger babyen til brystet eller ikke. Produksjonen og flyten av råmelk styres da hormonelt, hovedsakelig av et konstant høyt progesteronnivå i mors blod. Omtrent 30–40 timer etter fødselen faller progesteronnivået raskt, mens prolaktinkonsentrasjonen er høy, og laktogenese II starter. Kvinner kjenner dette som at melken kommer. Den spente fasen går som regel over rundt femte dag etter fødselen, men noen prosesser i laktogenese II kan vare til dag 10–14. Melkemengden styres av prolaktinrefleksen – prolaktinkonsentrasjonen står i forhold til hvor intenst brystvorten stimuleres.
Mellom dag 10 og 14 etter fødselen begynner laktogenesens tredje stadium – LAKTASJONEN. Nå stabiliserer melkemengden seg, og morsmelken har fått sin modne sammensetning. Prolaktinkonsentrasjonen påvirker ikke lenger melkeproduksjonen. Fra nå av avhenger ammingen, som styres av oksytocinrefleksen, av at babyen tar brystet riktig og dermed tømmer det.
Og hva er oksytocinrefleksen?
Oksytocinrefleksen er en mekanisme som utløses når babyen suger på brystet, når vi er nær babyen eller bare tenker på den. Hypothalamus skiller ut oksytocin, som føres til hypofysens baklapp og via blodårene når brystkjertelen. Der får det cellene rundt melkekjertlene og melkegangene til å trekke seg sammen, og melken renner ut. Kvinner kjenner da en prikkende følelse i brystene. Ofte lekker melken også spontant. Oksytocin har også en gunstig effekt på mor: hun blir rolig og avslappet, og blodtrykket synker. Alt psykisk og fysisk ubehag hos mor kan svekke eller til og med hemme oksytocinrefleksen.
Og hva har bæring med alt dette å gjøre?
Det har stor betydning for ammingen, fordi det faktisk kan hjelpe oss å øke oksytocinnivået i kroppen.
Oksytocin bidrar til å bygge tilknytningen mellom mor og barn. En av de første faktorene i denne tilknytningen er berøring og hud-mot-hud-kontakt, altså nærhet. Det utløser frigjøring av oksytocin i hjernen, som reduserer utskillelsen av kortisol, adrenalin og noradrenalin – stresshormonene.
Bæring gir mor og barn nærhet og berøring, noe som styrker tilknytningen mellom dem. Vi blir roligere når vi har babyen tett inntil oss og hører den puste. Ubevisst påvirkes hjernen også av babyens lukt og varme. Foreldreferdighetene våre styrkes fordi vi er i nær kontakt med babyen og kan reagere raskere på behovene dens. Et svært krevende barn kan gi oss både fysisk ubehag, knyttet til stellet, og psykisk, knyttet til slitenhet. Da gjør bæringen det lettere for oss, og vi kan regne med bedre fysisk og psykisk velvære – og færre stresshormoner.
Babyen føler seg trygg i bæresjalet eller bæreselen, fordi vi skaper forhold som ligner dem den kjenner fra livmoren. Det blir lettere for den å komme gjennom den intense modningsperioden de første tre levemånedene, som kalles svangerskapets fjerde trimester. Vi reduserer også risikoen for overstimulering.
Alle sider ved bæring gjør at både mor og barn slapper av og føler seg tryggere. Det påvirker oksytocinrefleksen positivt og støtter ammingen.
Forfatter: Katarzyna Czajka – jordmor, sertifisert ammeveileder og sertifisert bæreveileder
FB: Katarzyna Czajka Położna, CDL, Doradca Chustonoszenia