Å knyte babyen i bæresjal – er det virkelig verdt det?

Bæring i sjal blir mer populært for hver dag. Stadig flere nybakte mødre satser på det praktiske. Men handler det egentlig bare om komfort? I tillegg til «frie hender» og enklere husarbeid gir det å bære den lille i sjal en hel rekke andre fordeler.

For det første lever det lille mennesket i ni måneder i et ganske spesielt miljø. Der er det trangt, varmt og mørkt, og lydene er dempet. Hvordan føles det for en baby å være knyttet i et sjal? Akkurat likt! Man kan si at den lille i en viss grad er skjermet fra omgivelsene, som er ukjente og fremmede for en nyfødt. Men fremfor alt er den nær mamma. Alt dette minner om forholdene i livmoren. Derfor roer babyer i sjal seg som regel ned, slapper av raskere og sovner. De føler seg trygge og nære – altså lykkelige.

For det andre lærer den nyfødte eller babyen sitt eget kroppsskjema. Det skjer takket være de proprioseptive stimuliene (dybdesensibilitet) som det å være knyttet i sjal gir. Reseptorene for den kinestetiske sansen sitter i muskler og sener. Dette systemet registrerer trykk, strekk og kroppsdelenes stilling i forhold til hverandre. God integrering av proprioseptive stimuli er nødvendig for barnets sunne psykomotoriske utvikling.

Velg ditt bæresjal HER

Den tredje, like viktige fordelen med bæring er at den støtter riktig stilling i hofteledd og ryggrad. Som foreldre (stadig mer bevisste de siste årene) kan vi sørge for at muskel- og skjelettsystemet utvikler seg riktig. Hofter i «froskestilling» (M-stilling) – altså med riktig grad av abduksjon (ca. 60 grader hos en nyfødt, mot 90 grader etter hvert som barnet vokser), bøyning (ca. 110 grader) og utoverrotasjon av beina – gjør at lårbeinshodet sentreres i hofteskålen. Dette er svært viktig for sunn beinutvikling og for å forebygge hofteleddsdysplasi. Husk likevel at fremskreden dysplasi krever spesialistbehandling, som oftest med ortopediske hjelpemidler. Er du i tvil, anbefales det å kontakte en spesialistlege og en barnefysioterapeut.

Når det gjelder babyens ryggrad – et barn i sjal blir ikke «reist opp», til tross for den tilsynelatende loddrette stillingen. Ikke vær redd for det! Nettopp derfor kan man knyte nyfødte og babyer som ennå ikke sitter selv i sjal. Den store bøyningen i hoftene, den runde ryggen, det bakovertiltede bekkenet og det å være «krøpet inntil» forelderens kropp gjør at barnet kan slappe av og innta en naturlig stilling. Små barn har ennå ikke ryggradens fysiologiske krumninger (den doble S-formen). Hos dem er det normale en C-form – en kraftig rundet ryggrad med korsbeinet rullet inn, altså total kyfose. Nakkelordosen begynner å dannes når barnet løfter hodet i mageleie (rundt 3–4 måneder), brystkyfosen når det ruller, setter seg opp selv og kryper, og lendelordosen når det står og går selv.

Et sjal kan bidra til barnets sunne psykomotoriske utvikling – men bare når den lille er riktig knyttet. Knytingen må gjøres nøye, barnet plasseres riktig og sjalet strammes godt nok. Er du ikke sikker på om du knyter riktig, er det viktig å kontakte en bæreveileder eller fysioterapeut.

forfatter: Katarzyna Kabuła IG: @fit_physio_active