5 × sjalfrik – la oss bli bedre kjent!

Vi lyver ikke når vi sier at de takket ja til invitasjonen vår uten et sekunds nøling – og det gjorde oss utrolig glade. Alt som skjedde etterpå – nikolaustreffet hos LennyLamb, livesendingen, fotoshooten – var et fantastisk eventyr for Lennys team. Da de dro, ble det tomt hos LL. Derfor bestemte vi oss for å holde litt på dem ved å be dem fortelle bærehistoriene sine. Før visste de så vidt om hverandre, men etter nikolaus hos Lenny dro de derfra som nære venninner. Det båndet ville vi framheve, så vi ba dem litt ertende om ikke å kontakte hverandre mens de svarte på spørsmålene i «intervjuet» vårt. Kjære dere! Jo mer dere savnet den kontakten, desto stoltere er Lenny over at han kom på idéen til et så fantastisk treff!

Lennys spørsmål besvares av Anna Dzwonkowska-Pucia:

• Dette gjør jeg i livet: Jeg prøver å vise mine fem barn hvor vakker verden er, og synger i et band som spiller musikk i grenselandet mellom jazz, folk og elektronika og som promoterer regionen vår. Som sosiolog observerer jeg verden og trekker mine konklusjoner, og på fritiden er jeg grafisk designer – på datamaskinen setter jeg sammen det folk gir meg i separate filer, og lager publikasjoner, men også småting som plakater, flygeblader, brosjyrer og visittkort.
• Jeg har kjent LennyLamb i ett år.
• Den første jeg så med bæresjal, var: en tilfeldig person på internett.
• Vårt første møte med sjalet kan beskrives slik: Dette går nok ikke ...
• Så mange sjal har gått gjennom hendene mine: masse! Jeg har mistet tellingen. Kanskje 150?
• Jeg tror hendene mine har knyttet et sjal så mange ganger: i snitt minst 1 000 ganger!
• 3 grunner til at jeg elsker bæresjal: nærheten til barnet, frie hender og ... de er bare såååå vakre!
• Favorittsjalet mitt elsker jeg for … mønsteret, fargen, blandingen og gramvekten. Men hvordan velger man bare ett? Jeg vet ikke om det går an ... Symphony Desire med merino, rett etter det Symphony Euphoria, Symphony Sunset med tussah, Symphony Pure Joy med lin, og så, utenfor Symphony, Herbarium Old Times med 70 % merino, Lovka – og nå har jeg forelsket meg i Love Hormones.
• Når den lille passasjeren min endelig stikker av, skal jeg gjøre dette med sjalet/sjalene: Det skjer allerede, saksen er i gang. Jeg syr om bæresjal til skjørt, sjal, cardiganer, sløyfer, tversoversløyfer, notatbøker og vesker.
• Andre mødre er … nødvendige for meg.
• Jeg vil også si at ...: Mitt første møte med et bæresjal var et elastisk sjal. Ingen veiledere, ingen grupper – en venninne ga meg det, viste på seg selv hvordan man knyter inn en baby, og det var det ... Etter fødselen prøvde jeg noen ganger, men ga opp. Først senere, med neste barn, begynte jeg å interessere meg for det. Men jeg visste fortsatt ikke at det fantes en lokal gruppe og veiledere i nærheten. Slik gikk nesten 5 måneder, helt til en tur uten vogn tvang meg til å skaffe noe raskt. Jeg skrev bønnfallende innlegg: Hvem kan hjelpe meg å lære? Jeg skrev i en mammagruppe og oppdaget slik at vi hadde lokale grupper. Det måtte gå fort. Veilederen jeg fant, var hos meg 2 dager senere, og ... samme dag bestilte jeg mitt første sjal. Da jeg først hadde lært å knyte riktig, var jeg solgt. Jeg kjøpte, kjente og knøt til jeg ble andpusten. Det er jo femte barn, og man må nyte «fillene». Og nå trapper vi ned med stor sorg. Det blir mindre og mindre bæring. Selv i går kveld ropte ungen min da hun så sjalet: «Ikke sove, ikke sove!» Men hun lot seg likevel overtale til at vi bare skulle kose litt, og de søte 13 kiloene sovnet i sjalet ...

Lennys spørsmål besvares av Marta Kinowska:

• Dette gjør jeg i livet: Jeg er mamma til 3 gutter og musiker av utdannelse og lidenskap. Yrkesmessig jobber jeg i tungindustrien som prosjektleder. Utenom jobben kjører jeg motorsykkel og driver med sport.
• Jeg har kjent LennyLamb i 3 år.
• Den første jeg så med bæresjal, var en bekjent som hadde fått et for tidlig født barn.
• Vårt første møte med sjalet kan beskrives slik: Så slitsom denne knytingen er! Hvorfor så mye stoff?
• Så mange sjal har gått gjennom hendene mine: Jeg klarer ikke å telle dem, men det ville blitt hundrevis.
• Jeg tror hendene mine har knyttet et sjal så mange ganger: rundt 1 000 ganger, tror jeg.
• 3 grunner til at jeg elsker bæresjal: De er praktiske! Med sjalet knyttet har jeg fortsatt begge hendene fri – jeg kan spise, leke med de store, drikke en varm kopp te. For det andre er de vakre! Og Symphony er de vakreste. Tredje grunn: nærheten.
• Favorittsjalet mitt – og det er helt klart Symphony Euphoria – elsker jeg for mønsteret, fargene og sammensetningen.
• Når den lille passasjeren min endelig stikker av, skal jeg gjøre dette med sjalet/sjalene: Jeg planlegger mange forskjellige syprosjekter. Jeg har allerede en haug med vesker og andre ting, og jeg planlegger også klær. Et sjal til å ha rundt halsen har jeg allerede.
• Andre mødre er … nødvendige for meg.

Lennys spørsmål besvares av Katarzyna Kustosz-Burnac:

• Dette gjør jeg i livet: Akkurat nå er jeg heltidsmamma. Det er en helt ny opplevelse for meg. Jeg har alltid vært svært aktiv i jobben og kom raskt tilbake for fullt etter permisjonene. I år flyttet vi til Gdańsk, og jeg ble hjemme i foreldrepermisjon for å hjelpe barna med å finne seg til rette. Men jeg klarer meg ikke uten kontakt med folk, så jeg sjekker om lidenskapen jeg har hatt i 15 år, kan bli et levebrød. Jeg elsker fotografering, det har alltid gitt meg et pusterom fra hverdagsmaset. Og nå forener jeg mine to lidenskaper – bilder og bæresjal.
• Jeg har kjent LennyLamb i 3 år.
• Den første jeg så med bæresjal, var: Kamila – en ung mamma som bar i sjal i den lille byen min. Kamila reddet meg ved å låne meg mitt første LennyLamb-sjal, så jeg hadde noe å bære i etter kurset med veilederen. Og hun var den første sjalfriken jeg møtte, med en hel stabel LennyLamb-sjal. Den gangen turte jeg ikke engang å ta på silkesjalet hennes, for det virket så fryktelig dyrt. Og så forandret alt seg.
• Vårt første møte med sjalet kan beskrives slik: kjærlighet ved første blikk.
• Så mange sjal har gått gjennom hendene mine: Ærlig talt vet jeg ikke ... Flere enn hundre, færre enn tusen (foreløpig).
• Jeg tror hendene mine har knyttet et sjal så mange ganger: et sted mellom 2 000 og 4 000. Jeg har båret i 3 år. Hver dag. Minst én gang om dagen.
• 3 grunner til at jeg elsker bæresjal: De gjorde hverdagen med to barn enklere. De gir nærhet til barnet. De er vakre. Man kan slå seg mer løs med dem enn med sko og vesker.
• Favorittsjalet mitt elsker jeg for … Jeg har elsket hvert eneste favorittsjal fordi det var mykt, bar godt og var vakkert. Bare ett? Det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg har en stor svakhet for det første, Little Herringbone Imagination. Det sjalet går fortsatt på rundgang i familien. Jeg har også en stor svakhet for min første sjalkjærlighet, Symphony Rainbow Dark. Da Tośka var større, var bourettesilke fantastisk å bære i – jeg elsket Swallows above the Clouds og Symphony Sweetness. Og de vakreste jeg har hatt, var nok Dragonflies Rainbow Dark. På grunn av fargene og sammensetningen elsker jeg Symphony Desire. Det er perfekt for treåringen min.
• Når den lille passasjeren min endelig stikker av, skal jeg gjøre dette med sjalet/sjalene: Hun stikker ikke av. Hun er tre. Vi bærer hver dag. Når jeg ikke klarer å løfte henne lenger, lager jeg sjal, vesker og skjørt av bæresjalene. Og noen tar jeg vare på og gir til datteren min når hun blir gravid.
• Andre mødre er … nødvendige for meg.
• Jeg vil også si at ...: Jeg elsker sjalene til Lenny Lamb. Jeg elsker dem for mønstrene og fargeovergangene. Bomullen deres er den beste i verden. Og bourette – også fantastisk. Jeg trodde jeg var team Symphony. Men da vi begynte å mimre, viste det seg at jeg elsker Dragonflies, Swallows, Colours, Lovka og regnbueovergangen dark like høyt.

Lennys spørsmål besvares av Agata Nagórniewicz:

• Dette gjør jeg i livet: Jeg er mamma til tre og bæreveileder
• Jeg har kjent LennyLamb i 2 år
• Den første jeg så med bæresjal, var Ania, den første bæreveilederen i byen min.
• Vårt første møte med sjalet kan beskrives slik: kjærlighet ved første blikk
• Så mange sjal har gått gjennom hendene mine: Å, kjære! Aner ikke, men mange!
• Jeg tror hendene mine har knyttet et sjal så mange ganger: På 2 års bæring, la oss si én gang om dagen, blir det rundt 700 ganger, pluss knytingene som veileder – altså kjeeeeeempemange!
• 3 grunner til at jeg elsker bæresjal: Bæresjalene gjorde at jeg kunne komme tilbake som aktivist og frivillig, leve aktivt igjen, og de har gitt meg og barna mine mye godt – det er jeg takknemlig for, til dette «stoffstykket».
• Favorittsjalet mitt, som er et Symphony, elsker jeg for … fargene og sammensetningen. Det første og mest sentimentale er Rainbow Dark, fordi det var vårt første seriøse sjal til en formue (300 zloty for nesten 2 år siden var en formue). Nå er mine absolutte favoritter, som også ligger i stabelen min, Desire, Sunset og Ice.
• Når den lille passasjeren min endelig stikker av, skal jeg gjøre dette med sjalet/sjalene: Jeg kommer til å fortsette å beundre dem i hylla, for jeg har ikke hjerte til å klippe i dem.
• Andre mødre er … nødvendige for meg.
• Jeg vil også si at ...: Jeg er fylt av takknemlighet for dagen da jeg så et bæresjal i aksjon. Jeg er takknemlig for at Wiola var der for meg (en jente som ikke bar sine egne barn, men søsterens) og ga meg et dytt til å bære enda mer. Jeg er takknemlig for 3 Symphony-preorders i bæretiden vår, og for hvert øyeblikk, hver hendelse og hvert bekjentskap de siste to årene. Jeg er takknemlig overfor venninnene mine i foreningen Absolutna Bliskość (Absolutt nærhet) for vårt felles arbeid. Jeg er takknemlig overfor mannen min fordi han ser gjennom fingrene med galskapen min og noen ganger til og med støtter de mest absurde idéene, fordi han vet at de betyr noe for meg. Jeg er takknemlig for at Lenny bor så nær meg, og for at jeg fikk møte de fantastiske menneskene som jobber eller har jobbet for LLs suksess: Joanna og Michał, Kasia og Piotr, Ewa, Edyta, Basia, Iwa, Asia M, Sebastian, Claudia og andre som det er umulig å huske navnene på – takk for holdningen deres til arbeidet og engasjementet. Det er fantastisk!

Lennys spørsmål besvares av Katarzyna Czarnecka:

• Dette gjør jeg i livet: Jeg er mamma og forsker, og sammen med mannen min driver jeg familiekafeen Nutka Cafe i bydelen Wola i Warszawa.
• Jeg har kjent LennyLamb i 3 år.
• Den første jeg så med bæresjal, var Anna, en skolevenninne og bæreveileder. Da jeg så henne i aksjon, var barna mine allerede store. Jeg kjente et stikk av misunnelse. Heldigvis fikk også jeg oppleve gleden ved å bære.
• Vårt første møte med sjalet kan beskrives slik: Hvorfor kjente jeg ikke til dette før? Det var en bittersøt tanke. Hadde jeg kjent til bæresjal med mitt første barn, kunne mye ha blitt annerledes. Heldigvis oppdaget jeg dem med det tredje.
• Så mange sjal har gått gjennom hendene mine: Helt sikkert over 200.
• Jeg tror hendene mine har knyttet et sjal så mange ganger: Nesten tusen, tror jeg. Jeg prøver å telle: Vi har knyttet i over to år, og det første året var det til og med flere ganger om dagen ...
• 3 grunner til at jeg elsker bæresjal: Nærhet, bekvemmelighet, skjønnhet.
• Favorittsjalet mitt elsker jeg for … minnene som er knyttet til det (Lenny skyter inn: i ordets rette forstand). Men det er vanskelig for meg å velge ett. Favorittene mine er nok Painted Feathers Rainbow Dark fra LL – med dem har jeg flest fantastiske minner. Men jeg elsker også Prism, Herbarium, Folk Hearts med tussah, min første Snow Queen ... Det er vanskelig å bestemme seg ...
• Når den lille passasjeren min endelig stikker av, skal jeg gjøre dette med sjalet/sjalene: Noen selger jeg, av noen blir det noe vakkert til minne, og noen få tar jeg vare på for alltid på et hemmelig gjemmested.
• Andre mødre er … uunnværlige og nære. Morsrollen forandrer synet på verden og andre mennesker. Mødre må holde sammen.
• Jeg vil også si at ...: Takk for at dere finnes.

Og hva ville dere sagt, kjære dere, om dette hendte dere? Lenny gråt av rørelse, og vi har alle svøpt oss i kjærlighetshormoner og svever høyt, hööööyt oppe. Det kan dere også gjøre. Dere kan også svøpe dere i Love Hormones. Eller ta på dere Wings.

Og til slutt sier vi det hviskende, for på nært hold hører man en hvisking: jenter, tusen takk av hele vårt hjerte til dere (og barna deres)!