Lenny har stukket av ... igjen

Begynnelsen av oktober er tiden da bærefellesskapene feirer Den internasjonale bæreuken. I Polen kalles den oftest Nærhetsuken. Hos LennyLamb er det en tid for å feire og fremme bæring og nærhetsforeldreskap overalt der det er mulig.

For et år siden la Lenny ut i verden i anledning Nærhetsuken. Han klemte, holdt selskap, fikk folk til å le, så seg rundt og fikk nye venner. Han kom glad hjem, for for mange var det et helt spesielt møte. Lenny elsker å bli klemt, det er det ingen som tviler på. Hvis dere husker, manglet det i fjor en ærlig prat mellom Lenny og teamet vårt, og – for å kalle en spade for en spade – Lenny stakk rett og slett av, fordi han ikke klarte å vente på nye møter. Fjorårets hendelser kan dere gjenoppleve i denne videoen.

I år skulle det bli annerledes. Lenny ville gjerne besøke noen steder, og vi hjalp ham med å planlegge en trygg reise. Sammen avtalte vi møter, laget et kart og – da alt var planlagt ned til minste detalj – dro Lenny rundt i Polen for å klemme, møte folk og oppdage. Planen virket like enkel som turen til barnehagen og tilbake. Vi satte oss godt til rette i sofaen, med lommetørklær for hånden, klare til å følge med på nyhetene (ja, tiden uten Lenny er alltid en tøff prøvelse for oss). Ville dere tro oss om vi sa at en godt planlagt reise til noen polske byer ble til en eventyrlig thriller med kamp om hvert minutt?

Det begynte helt uskyldig og etter planen med et besøk i Krapkowice og Kędzierzyn-Koźle, der Lenny fikk en fantastisk mottakelse av foreldre med Beata Galeczka i spissen. For et besøk! Kos, klemmer, sightseeing i nærområdet, et besøk på jernbanestasjonen ... Man så at Lenny slett ikke ville dra derfra, men i Rybnik ventet andre foreldre og barn i Klub Spełnionego Rodzica (Klubben for fornøyde foreldre).

Denne gangen gikk alt etter planen. På dørstokken ventet gjestfrie Basia Salamon-Szympruch. Det var tårer av rørelse og minner (for Lenny er veldig glad i Rybnik og husker fortsatt fjorårets avslutning av Nærhetsuken med Mea Monika Osińska-Żabka). Tiden fløy, og klokka 13.00 gjorde en ferdigpakket Lenny seg klar for et nytt eventyr, denne gangen i Toruń hos Agnieszka Górska-Pukownik i foreningen Foreldreinstituttet, Toruńska Biblioteka Chustowa (Toruńs bæresjalbibliotek).

Det skulle bli Lennys første besøk i denne fantastiske byen av astronomi og pepperkaker, så han var litt nervøs. Heldigvis dro han etter planen. Toruń sto klar, og kaffen til Lenny duftet ANGIVELIG fortryllende ... Vel, helt til budet i Toruń meldte at den ventede reisende manglet ... Telefonene begynte å kime, og letingen startet umiddelbart i elskede Rybnik. Det eneste man fant ut, var at han hadde reist. Hvor det ble lett i Toruń for å finne den savnede, overlater vi til fantasien deres. Alt forgjeves. Letingen hadde pågått i timevis, på LLs hovedkontor ble det under gråt og klage allerede forberedt en etterlysning, hver telefon som ringte vekket håp og økte deretter fortvilelsen – og plutselig var en av dem den lykkelige. Dere kommer ikke til å tro det, men Lenny hadde på mirakuløst vis reist fra Rybnik ... tilbake til Krapkowice! Beata Galeczka fant verdens mest etterlyste sau på gråten. Hvordan skjedde det? Vi vet ikke om det noen gang blir oppklart – vi vet bare at Lenny, da han ble funnet i Krapkowice, viftet med den gamle billetten sin.

Det er umulig å beskrive hvor glade alle ble, men gleden gikk raskt over i forferdelse – Lenny hadde ikke lenger noen sjanse til å rekke Toruń, eller Olsztyn, dit han skulle videre. Vi håper han en dag får besøke disse stedene. Inntil videre må pepperkakene i Toruń vente, akkurat som båtturen rundt Olsztyn med Majka Mazur som Lenny hadde gledet seg til (Majka driver Chusty Olsztyn og skulle være vert for det neste treffet).

Litt lei seg, men med sommerfugler i magen før neste treff, dro Lenny til Pommern. Gdańsk tok imot ham med glede, med Wszechnica Noszącego Rodzica (Akademiet for bærende foreldre) og Marta Alabrudzińska i spissen. Det ble et fantastisk treff: minner fra i fjor og gleden over å møte akademiets fellesskap, som stadig vokser seg sterkere. I lokalene deres, Habitat, er det en hjemmekoselig stemning, og treffene og verkstedene Lenny fikk være med på, ga ham mye glede.

Det var så familiært at det var vanskelig å dra videre, denne gangen igjen ut i det ukjente. Szczecin ventet på Lenny. Stakkaren ble sittende så lenge i gjestfrie Gdańsk at han nesten kom for sent til toget. Heldigvis lot ikke vennene ham gå seg vill.

I Szczecin var Ada Stefańska fra foreningen Pomorze Zachodnie w Chuście (Vest-Pommern i bæresjal) vertskap. En vakker søndag gjorde det mulig for Lenny å være med på piknik med foreldre og nyte sola og møtene.

Etter en spennende helg var det på tide å dra hjem, i hvert fall en liten stund. Lenny skulle starte hjemreisen mandag fra en koselig bokhandel med et bestemt bud. Han ventet utålmodig på henting allerede fra lunsj (borte bra, men hjemme best). Av en eller annen grunn dukket budet aldri opp. Da det kom dagen etter, var Lenny litt fornærmet fordi han måtte droppe besøket hjemme, men modig som alltid bestemte han seg for å stille på treffet som var avtalt i Tomaszów Mazowiecki. Onsdag morgen ventet foreningen Absolutna Bliskość (Absolutt nærhet) i Tomaszów Mazowiecki med Agata Nagórniewicz i spissen. Det viktige her er at Lenny var så sliten etter å ha ventet i over et døgn på dørstokken til bokhandelen og speidet etter budet, at han, etter å ha fortalt den forsinkede herren hvor han skulle, sovnet som en stein. Tenk deg Agatas overraskelse da budet som dukket opp i Tomaszów, i stedet for den etterlengtede Lenny, ga henne ... en konvolutt! Vi innkalte straks til telefonmøte og holdt på å varsle politiet – vi var alle overbevist om at det var et løsepengekrav, for hvem skulle tro at Lenny hadde gått seg bort for andre gang på én uke, og for en uke! Sannheten var dessverre smertefull: Det forsinkede budet hadde sendt ham til Katowice. Lenny ville selvfølgelig ikke hatt noe imot en tur til Katowice – bare ikke når barn, foreldre, besteforeldre, en kake og ordføreren venter på ham.

Den bitre pillen ble svelget – Lenny ville igjen ikke rekke fram i tide til to steder: Tomaszów og Piotrków Trybunalski. I Piotrków skulle Nærhetsukens treff arrangeres av Klub Piotrkowskich Mam (Mammaklubben i Piotrków) med Marta Bińczyk og Katarzyna Czajka. Begge treffene måtte gjennomføres uten Lenny. Denne gangen var Lenny ikke bare skuffet, men skikkelig irritert, for ikke å si rasende.

Blir dere slitne av å lese? Ganske mange uhell, ikke sant? Dessverre er det ikke slutt. Lenny hadde ett siste treff igjen i Zielona Góra, men veien dit viste seg å være like humpete. Vi vil ikke tro på uflaks, så vi forteller bare hvordan uken endte, så kan dere selv avgjøre om det var uflaks eller ikke. Lenny kom tilbake fra Katowice, men så sent at ingen bud rakk å ta ham videre. Fredag morgen startet en ulik kamp for å få ham levert til lørdag. Et transportfirma tok oppdraget og lovet at Lenny kunne hentes på et passende tidspunkt lørdag morgen. Det som var en glede på fredag, ble uventet et mareritt på lørdag: Hentestedet var låst og stengt, og ingen var å få tak i. Vi takker Sylwia Misiak (Nowoczesne Rodzicielstwo, Centrum Bliskości, foreningen Przestrzeń 4a) for hennes utholdenhet og besluttsomhet. Takket være henne fant man samme dag ut hvor Lenny var, og én ting var sikkert: Det var ikke Zielona Góra. TV, foreldre og arrangører ventet på Lenny, og han hadde – uten egen eller vår skyld – havnet i ... Katowice. Nok en feiring fant sted uten Lenny. Til slutt organiserte Sylwia et treff med Lenny på mandag. Vi er sikre på at Lenny aldri kan takke henne nok for at han, etter så lang tid med vandring og ensomhet, igjen fikk klemme og nyte selskapet til foreldre og barn.