Å, mamma!

«Å, mamma!»

Om en sunn avslappet holdning, retten til egne følelser, å ta valg og hvor viktig det er å være sammen – intervju med Maria Mrugała, mor til sju og bærekonsulent ved Akademia Noszenia Dzieci.

Da jeg foreslo dette intervjuet, sa du «Å, mamma!». Så … hvor mange ganger hører du det i løpet av en dag?

Åhh, mange. Hele tiden. Jeg har aldri telt. Du har gitt meg idéen om å sette streker på en tavle, som statistikk. 😊

Hos dere er det mye å telle. Vil du presentere flokken din?

Fire flotte sønner på 12, 8 og 4 år og 14 måneder. Og tre fantastiske døtre på 11, 9 og 6.

Har du alltid drømt om en så stor familie?

Jeg visste at du ville spørre om det 😊. Det hører jeg ofte. En stor familie har alltid vært drømmen min. Og nå har jeg den.

Det finnes øyeblikk da jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg, er lei av alt og lurer på om foreldre med flere barn i det hele tatt har noe eget liv. Og så ser jeg på deg og … ser det stikk motsatte: en rolig, velstelt kvinne med et virkelig nært forhold til barna sine. Fortell, hvordan får du alt til å gå i hop?

Det hører jeg også hele tiden! Hvordan klarer du det med så mange barn? Hemmeligheten er: Det gjør jeg ikke! Jeg har fått en stor frihet i morsrollen, den kom med tiden. Og den har blitt en sann velsignelse. Å oppdage at jeg ikke må kontrollere alt, var en fantastisk opplevelse som gjorde meg fri. Den friheten, den spontaniteten med rotet i bakgrunnen, en haug med skitten oppvask og leker overalt, fordi «nå vil vi lese, se en film, spille brettspill eller bare ikke gjøre noen ting», har mange gode sider. For grytene løper ikke fra vasken, og lekene kan skyves til side så man kan bevege seg fritt – og å være sammen er det jeg vil gi barna mine, selv om jeg ikke alltid kan gi dem så mye som jeg skulle ønske. Vi lever i vanskelige tider, der vi, enten vi vil eller ikke, sammenligner oss med hverandre når vi scroller på nettet. Også jeg hadde som ung mor mye dårlig samvittighet for at jeg ikke rakk huset, barna og middagen og ikke hadde tid til meg selv. Den friheten som kom, retten til ikke å kontrollere alt, har gitt meg mye mer. Selvfølgelig vil jeg gjerne ha et rent hus hele tiden (særlig når det kommer uventet besøk), men sånn fungerer det ikke.

Det nære forholdet til barna som du nevnte … jeg må si her at det ikke alltid ser ut slik vi skulle ønske. For selv om jeg ser på meg selv som et tålmodig og rolig menneske, eksploderer jeg noen ganger voldsomt som en vulkan, altså plutselig og uten å tenke over hva jeg sier og gjør, og noen ganger skammer jeg meg. Men å leve med barn betyr følelser. Hele spekteret av følelser. Og hjemme hos oss med sju barn er det enda flere følelser, forskjellige samtidig. Jeg gjør mitt beste for å være nær når de trenger meg, men jeg kan også si «nei», noe som ikke vekker den store begeistringen. Men jeg tror at hver følelse er viktig, og at barna ser ulike «versjoner» av oss. Og jeg tror det er ekte, mer menneskelig.

Hva tror du denne friheten og retten til ikke å rekke alt betyr for barna? Vi lever i en tid der jaget begynner allerede i barnehagen …

De viser oss at vi bare er mennesker. At grytene hoper seg så høyt opp at det ikke er plass til en skje engang, men at det til gjengjeld finnes eplekake eller boller. At man ikke kan gjøre alt på én gang. At vi har rett til å velge. Det betyr at hvis de ikke vil rydde rommet fordi de er oppslukt av et dataspill, en bok eller en lek, kan de gjøre det senere. Og det er greit for meg. Jeg legger ikke så stor vekt på at alt må gjøres nå. Bortsett fra situasjoner der noen ting må gjøres med en gang, for det finnes slike situasjoner og slikt rot at det ikke går ellers. Men jeg ser også at det er lettere og enklere å jobbe sammen, som et lag. Det betyr ikke at alle må være med, men for eksempel noen av dem. Når vi gjør noe sammen, som å vaske eller lage mat, går det mye raskere og enklere.

Jaget begynner mye tidligere enn i barnehagen, som barna mine for øvrig ikke går i. Jeg er ikke med i det kappløpet og vil ikke være det.

Det er en verdifull lærdom, for jeg har inntrykk av at vi gir oss selv stadig mindre frihet – og den trengs. Kan jeg spørre hvor avgjørelsen om ikke å sende barna i barnehage kom fra?

Avgjørelsen kom helt naturlig. Jeg var hjemme med barna, siden det alltid var en baby der eller en på vei, så jeg trengte ikke å sende dem i barnehage. Men jeg synes det er individuelt. Én mor trives med flere barn hjemme samtidig. En annen vil sende de eldste i barnehage og være hjemme med den yngste. Jeg kjente ikke på det behovet, men lett var det ikke. Og sett i ettertid var det skikkelig hardcore. Én på ryggen, én foran og to i badekaret.

Når du er hjemme med barna, må du planlegge tiden deres, eller underholder de seg stort sett selv? Hva gjør du når alle sier at de kjeder seg?

Åh, noen av barna mine kunne hett «jegkjedermegalltid», men stort sett underholder de seg selv. De er ganske flinke til å leke alene og så kreative at de av og til overrasker meg. Når «jegkjedermeg»-modusen slår inn, går vi ut. Vi bor nesten i skogen, der det er masse å gjøre. I tillegg annen luft, trær, steiner, pinner – og det holder. Selv de som ikke ville ut, nyter å ligge i gresset og ikke gjøre noen ting.

I det siste har jeg begynt å tenke mer seriøst på å sende barna i barnehage eller skole, men bare fordi jeg vil konsentrere meg mer om det jeg elsker, jobben min. Men også her har jeg den friheten: Hvis planen ikke fungerer, finnes det alltid et annet alternativ.

Hvordan finner du tid til jobben din?

Å være bærekonsulent har alltid vært drømmejobben min. Jeg tror ikke på tilfeldigheter, og jeg tror at alt i livet skjer til rett tid. Jeg tenkte på det allerede da jeg bar mitt første barn, men utdanningen tok jeg da mitt sjuende barn var baby – med erfaring fra ulike barn, men mine egne. Og det hører en utrolig historie til: For lenge siden var jeg på mitt aller første bærekurs hos Magda (Magda Sendor, medgründer av AND). Og nå har Magda og Marta sin egen skole for bærekonsulenter, og det var en svært rørende opplevelse. Sjalhistorie, minner.

Jeg ser at jobben din ikke bare er en jobb for deg, men også et slags kall. Hva vil du si til nybakte foreldre?

Lytt til dere selv og til barna deres. Kjærlighet kan ikke måles i antall leker og dingser – de er fine og fargerike, men erstatter ikke foreldrene. Det viktige er nærhet og tiden vi tilbringer med barna. Det lønner seg i fremtiden, selv om man ser annerledes på det i begynnelsen. Og sammenligning gjør ingen godt – når man ser på andre foreldre, og attpåtil bare på bruddstykker av livet deres, får man lett dårlig samvittighet.

Vakre ord! Tusen takk for intervjuet!

https://www.facebook.com/ChustoMania-Maria-Mruga%C5%82a-Doradca-Noszenia-Dzieci-506017026425740/