LennyLambs fantastiske historie

Denne historien begynner i mai 2007. I den lille leiligheten vår i Warszawa-bydelen Bemowo kommer Franciszek til verden. Den lille kjeruben vår. Da ante jeg ennå ikke at det som skulle skje, ville forandre hele livet vårt – og livet til mange mødre over hele verden.

Den første turen med Franek – en katastrofe. Jeg rekker knapt å ta tre skritt før den lille engelen min skrur på en slik sirene at han høres i tre nabolag. Å ta ham opp hjelper bare et øyeblikk. Hvert forsøk på å legge ham i vognen ender i skrik, som om barnevognen var hans verste fiende.

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan jo ikke tilbringe hele livet med en baby innenfor fire vegger. En venninne foreslår: Hva med et bæresjal? Et bæresjal? Jeg er så sliten at jeg gjør hva som helst for å forandre noe. Mitt første bæresjal klipper jeg ut av et tøystykke jeg finner i skapet til mamma. Familien ser på meg som om jeg var gal. Har du virkelig tenkt å bære barnet i det der?, spør de. Er det trygt? De sår tvil. Tenk om de har rett? Tenk om noe skjer med ham? Men hvis jeg ikke prøver, får jeg aldri vite det. Etter første forsøk vet jeg det. Tett inntil hjertet mitt er Franek rolig og trygg.

Krøpet inntil meg gir han meg en følelse av frihet. Jeg kan være aktiv igjen, jeg har hendene frie. Jeg kan delta i livet helt vanlig. Treffe folk. Og det benytter jeg meg av.

Sammen med andre mødre som bærer barna sine i sjal, skaper vi et fellesskap der vi støtter hverandre og deler erfaringer. Stadig flere drar nytte av kunnskapen vår og setter pris på friheten et bæresjal gir.

Jeg drømmer om et ordentlig bæresjal. Jeg tilbringer timer på nettet, ringer og skriver til produsenter, også utenlandske, for i Polen finnes det nesten ingen. Til slutt finner jeg en som importerer Girasol-sjal, vevd av mayaer i fjellområdene i Guatemala. Det sjalet blir favoritten min, men noe valg hadde jeg ikke. Jeg kjøpte det som fantes. Jeg vil ha et til, helst brunt med smale striper. Men et slikt mønster finnes ingen steder. Jeg vil ikke kjøpe det som tilfeldigvis finnes. Jeg vil kunne velge selv. Og da slår det meg: Hva om vi lagde dem selv? Mannen min, Michał, tenner på idéen med en gang. Vi starter et manufaktur! Søsteren min Kasia og mannen hennes Piotr blir med for å utvikle produktet. Og de blir hos oss i gode og onde dager. Og de onde dagene er flere enn vi trodde. Stoffet vi vil ha, finnes ikke hos noen grossist – og i hvert fall ikke i slike mengder! Så Kasia og Piotrek kjører den grønne Mazdaen sin til Łódź. De går fra veveri til veveri og fra systue til systue. «Det går ikke, det går ikke», hører de hele tiden. Men si til en mor at noe som er bra for barnet hennes, ikke går! Jeg gir meg ikke. Jeg søker om tilskudd. Musikk fra et album med Leny Valentino inspirerer oss til firmanavnet. Et lite, mykt lam dukker helt naturlig opp – som et symbol på varme og mykhet. Det går rett i hjertet. Der har vi det. Vi blir LennyLamb.

Vi finner et lokale og pusser det opp fra grunnen av. Malingslukten kiler i nesen, de ansatte er klare, maskinene skinner, det røde båndet venter på å bli klippet. Og plutselig sier eieren opp leiekontrakten. Vi er blitt lurt. LennyLamb er uten tak over hodet. Jeg føler meg som en punktert ballong. Hva med de ansatte, kundene og bestillingene? Vi sitter der, fire stykker, og tenker. Gi opp? Men mødre gir seg jo ikke! Og kanskje … kanskje vi bare skal dra hjem. Akkurat som Franek kom tilbake til hjertet mitt takket være sjalet, vender vi tilbake til mamma. Til Kłudzice.

Vi begynner på nytt. Stoffene lever fortsatt ikke opp til kravene våre, og vi venter i månedsvis på å få mønstrene våre laget. Gutta bestemmer: Vi må ha vårt eget veveri! Vi setter opp den første, brukte vevstolen. Monteringen tar fem måneder! Rene sjokket! Vi lærer steg for steg og følger prosessen fra den første tråden til det ferdige produktet. Vi vet allerede at det må flere vevstoler til. Michał og Piotr bor nærmest i det nye veveriet. De søvnløse nettene lønner seg. En gammel låve får nytt liv og huser i dag sju moderne vevstoler. I løpet av 2–3 uker vever de stoffene vi vil ha. Med riktig struktur, ikke for tynne, ikke for tykke, passe elastiske, myke og slitesterke.

Alle sjalene vi designer, blir testet av barna våre, alle sju. Familiebedriften vår, gjemt mellom skoger og jorder i hjemtraktene våre, er i dag et internasjonalt kjent merke. Vevd av kjærlighet til barn og omsorg for voksne. Vi lager bæreseler, bæresjal og alt som gjør det mulig å bære de små. I fargene og mønstrene kundene våre drømmer om. Rett og slett: Vi er eksperter på bæring.