HISTORIENE BAK MØNSTRENE – DISCO BALLS
Historiene bak mønstrene: Disco Balls & op-kunst
Ser du nøye på Disco Balls, legger du merke til at samspillet mellom fargene spiller hovedrollen i dette geometriske mønsteret. Den illusoriske effekten av at noe «buler ut», skapes av et spill med farge og form som lurer øyet. Kanskje får du til og med lyst til å ta på det for å sjekke om mønsteret virkelig er tredimensjonalt.
Det er fordi mønsteret har mye til felles ikke bare med ekte discokuler, men også med kunsten – nærmere bestemt op-kunsten.
«Op-art» er en forkortelse for «optical art» – en retning innen samtidskunsten som bruker optiske illusjoner til å skape spesielle visuelle effekter.
Op-kunstens «far» er Victor Vasarely, som skapte sine første illusoriske mesterverk på 1930- og 40-tallet. Begrepet «op-art» ble likevel først brukt mange år senere – i Donald Judds anmeldelse av en utstilling med Julian Stanczak. Det ble kjent i 1964 gjennom en artikkel i Time Magazine. Op-kunstens storhetstid var 1950-, 60- og 70-tallet, med den store utstillingen «The Responsive Eye» i 1965 på Museum of Modern Art i New York, som viste 123 malerier og skulpturer av kunstnere som snart ble stilens ikoner: Victor Vasarely, Bridget Riley, Richard Anuszkiewicz, Julian Stanczak, Frank Stella, Carlos Cruz-Diez, Josef Albers og mange flere. Op-kunstverk er fortsatt svært ettertraktet blant samlere, og noen selges for hundretusener av dollar.
Op-kunstverk er abstrakte og bruker få, men nøye utvalgte farger og former som spiller dynamisk sammen. De første op-kunstnerne brukte til og med bare svart og hvitt, fordi de gir den beste, «reneste» kontrasten! Andre malere studerte samspillet mellom farger i dybden. Vekten ligger på persepsjonseffekter: inntrykket av bevegelse, rom, vibrasjon eller til og med skjulte mønstre.
Fascinasjonen for optiske fenomener gjør op-kunstnerne til etterfølgere ikke bare av de moderne abstrakte kunstnerne, men også av de gamle mestrene som fant opp trompe l’oeil (fr. «lur øyet»), samt av 1800-tallets fargelære. Op-kunstverk har noen ganger poetiske titler som leder betrakteren til en annen, symbolsk tolkning.
Optiske effekter finner du også i andre LennyLamb-mønstre, som Illumination, som bruker farge og form til å skape en illusjon.
Ikke alle vet at mange av op-kunstens mestere, som Wojciech Fangor, Richard Anuszkiewicz og Julian Stanczak, hadde polske røtter – akkurat som LennyLamb!