Historien vår begynner som mange andre: kjærlighet, ekteskap og å få et barn som ville fullføre vår lille verden virket helt naturlig. Men naturen spiller oss ofte et puss...
Noen måneder etter at jeg tok beslutningen om barnet, følte jeg at jeg endelig hadde lyktes! Full av følelser tok jeg en graviditetstest, og jeg ble lamslått - den var negativ. Jeg kunne ikke tro det. Jeg prøvde å kontrollere meg selv, snakke fornuft til meg selv, men intuisjonen min lot meg ikke være i fred. Jeg følte at jeg var gravid! Jeg tok blodprøver, resultatene var klare: Jeg hadde rett! Jeg kjøpte umiddelbart noen fantastiske små sko, tegnet et stort hjerte rundt testresultatet med en rød tusj og ga det til mannen min. Vi var så glade! Dessverre dukket de første urovekkende symptomene opp samme dag. Jeg dro til legen, han sa at graviditeten var veldig tidlig og at vi måtte vente. Så vi ventet fulle av angst og håp, men ved de neste besøkene kom gleden vår tilbake: embryoet vokste, selv om det var sakte, og da legen endelig viste oss et bankende hjerte på skjermen, pustet vi lettet ut. Vi trodde at fra det øyeblikket ville alt gå bra. Dessverre viste det seg under neste besøk at babyen vår ikke hadde vokst nok, og hjertet slo ikke som det skulle. Det var 23. desember. Legen ba oss beholde håpet, for 'det er jul, og i julen kan til og med mirakler skje'. Dessverre ikke i vårt tilfelle... 27. desember - det var vårt å være eller ikke være... Et urørlig bilde på en ultralydskjerm... Julemirakelet vårt skjedde ikke - hjertet til den lille sluttet å slå. Den ledende legen kom til meg på sykehuset. Etter en kort samtale sa han 'du må være sterk... Husk: du er som et beltedyr og ingenting vil rikke deg'. Etter å ha forlatt sykehuset dro jeg til tatoveringsstudioet. Den første ledige timen. Beltedyret er med meg for alltid.
Nesten et år senere tok jeg en graviditetstest igjen.
Det første besøket rett før jul, og igjen det samme: graviditeten er tidlig, du må vente. 27.12 satt vi igjen i samme venterom og opplevde en forferdelig déjà vu - vi ventet på å være eller ikke være. Denne gangen var bildet av ultralyden ikke urørlig: hjertet flimret jevnt og sterkt på skjermen. I dag er regnbuedatteren vår over 3 år gammel, og hver dag utfordrer hun oss for to :)
Sjalet på bildene er RAINBOW BABY: https://bit.ly/3lSadwX